KAPITTEL IV

Innsettinger i ligninger

Alle kapitler

Den samme operatorgrammatikken ble plassert i flere etablerte formler. Dette er implementeringssteder, ikke uavhengige bekreftelser.

Spor for Poisson-kildetetthet

Referansemodell:

∇2Φ=4πG(ρb+ρgas+ρhalo).\nabla^2\Phi=4\pi G(\rho_b+\rho_{\rm gas}+\rho_{\rm halo}).

Utvidet kildeledd for bare haloen:

∇2Φ=4πG[ρb+ρgas+ρhalo+f⊥(Kd∗ρhalo−ρhalo)].\nabla^2\Phi=4\pi G\left[\rho_b+\rho_{\rm gas}+\rho_{\rm halo} +f_\perp(K_d*\rho_{\rm halo}-\rho_{\rm halo})\right].

bare X = rho_halo. BCG, gass, total konvergens og kumulativ projisert masse utjevnes ikke i den gyldige B2-implementasjonen.

Konvergensspor for gravitasjonslinsing

κbase=κb+κgas+κhalo,\kappa_{\rm base}=\kappa_b+\kappa_{\rm gas}+\kappa_{\rm halo},
κaug=κb+κgas+(1−f⊥)κhalo+f⊥(Pd∗κhalo).\kappa_{\rm aug}=\kappa_b+\kappa_{\rm gas} +(1-f_\perp)\kappa_{\rm halo}+f_\perp(P_d*\kappa_{\rm halo}).

Diagnostikken for HFF-kartoverføring brukte i stedet et navngitt kart fra målteamet som X og sammenlignet det med to andre offentlige produkter fra modellteam; dette er en konsistenstest mellom modellprodukter, ikke en dekomponert fysisk likelihood for haloen.

NFW- / haloprofilspor

ρaug(r)=(1−f⊥)ρNFW(r)+f⊥(Kd∗ρNFW)(r).\rho_{\rm aug}(r)=(1-f_\perp)\rho_{\rm NFW}(r)+f_\perp(K_d*\rho_{\rm NFW})(r).

SIDM Concerto-kjøringene sammenligner denne utvidede CDM/NFW-profilen med en tilsvarende offentlig parametrisk referanse med kjerne/SIDM. Siden enhver lavpassoperator fjerner en tetthetsspiss, er retningen mekanisk gunstig; tilsvarende kontroller er avgjørende.

Jeans-sporet

Den vanlige sfæriske Jeans-ligningen beholdes:

d(νσr2)dr+2βrνσr2=−νGM(<r)r2.\frac{d(\nu\sigma_r^2)}{dr}+\frac{2\beta}{r}\nu\sigma_r^2 =-\nu\frac{G M(<r)}{r^2}.

Adapteren for sfæroidale dverggalakser virker bare på den tredimensjonale NFW-halotettheten:

dg=ηr1/2,g,ρh,aug=(1−f)ρNFW+f(Kdg∗ρNFW),d_g=\eta r_{1/2,g}, \qquad \rho_{h,\rm aug}=(1-f)\rho_{\rm NFW}+f(K_{d_g}*\rho_{\rm NFW}),
Maug(<r)=M⋆(<r)+4π∫0rρh,aug(r′)r′2dr′.M_{\rm aug}(<r)=M_\star(<r)+4\pi\int_0^r \rho_{h,\rm aug}(r')r'^2dr'.

Det legges ikke til noe separat, fritt residualkart, og stjernesporstoffet/-massen konvolveres ikke. Kalibreringen på utviklingsdata valgte f=0; den tvungne diagnostikken med en verdi ulik null ga et svakt ugunstig utslag på begge de tilbakeholdte galaksene. Fullstendige detaljer finnes i JEANS_DSPH_ADAPTER.md.

Gjenkjøring med direkte formell kilde

En senere kjøring anvendte nøyaktig den samme direkte tetthetskildeligningen på Draco og Ursa Minor. Disse galakseidentitetene hadde allerede vært eksponert i en senere erstattet intern prototype, så resultatet er fortsatt etter eksponering. Den brukte

ρ⊥=f(Kd∗ρNFW−ρNFW),M⊥(<r)=4π∫0rρ⊥(r′)r′2dr′,\rho_\perp=f(K_d*\rho_{\rm NFW}-\rho_{\rm NFW}),\qquad M_\perp(<r)=4\pi\int_0^r\rho_\perp(r')r'^2dr',

og satte M_perp direkte inn på høyre side av Jeans-ligningen. Ingen responsprojeksjon ble brukt. Den utviklingssikre policyen valgte igjen f=0; den frosne diagnostikken med en verdi ulik null ga en liten samlet delta chi-square = -0.001159399 (0.005077%), med negative deltaer for begge galaksene. Dette er en diagnostikk av direkte kilde etter eksponering, ikke et nytt bevis eller en vesentlig forbedring. Se JEANS_DSPH_FORMAL_SOURCE_CORRECTIVE.md.

SPARC-testspor for sirkelhastighet

For en SPARC-galakse er det faste baryoniske bidraget

Vbar2(R)=Vgas∣Vgas∣+0.5Vdisk∣Vdisk∣+0.7Vbulge∣Vbulge∣.V_{\rm bar}^2(R)=V_{\rm gas}|V_{\rm gas}| +0.5V_{\rm disk}|V_{\rm disk}| +0.7V_{\rm bulge}|V_{\rm bulge}|.

Referansemodellen for hver galakse er

Vbase2(R)=Vbar2(R)+GMNFW(<R;V200,c)R.V_{\rm base}^2(R)=V_{\rm bar}^2(R) +\frac{G M_{\rm NFW}(<R;V_{200},c)}{R}.

Den felles ligningsadapteren knytter 3D-kjernens skala til den målte skalalengden for skiven:

dg=ηRdisk,g,ρaug,g=(1−f)ρNFW,g+f(Kdg∗ρNFW,g),d_g=\eta R_{{\rm disk},g}, \qquad \rho_{{\rm aug},g}=(1-f)\rho_{{\rm NFW},g} +f(K_{d_g}*\rho_{{\rm NFW},g}),
Vaug2(R)=Vbar2(R)+GMaug(<R)R.V_{\rm aug}^2(R)=V_{\rm bar}^2(R)+\frac{G M_{\rm aug}(<R)}{R}.

Den felles policyen som ble valgt under utviklingen, var f = 1.0, eta = 0.125, og ble låst før evaluering på det tilbakeholdte utvalget. Den virker på 3D-tettheten kun i haloen. Hver galakse får fortsatt sin egen tilpasning av NFW-basismodellens nuisance-parametere, så dette sporet tester overføring av den felles adapteren snarere enn ren prediksjon fra ende til ende.

X-COP-sporet for hydrostatisk likevekt

Den kanoniske hydrostatiske ligningen for elektrontrykk beholdes:

dPedr=−μmpne(r)GMtotal(<r)r2.\frac{dP_e}{dr} = -\mu m_p n_e(r)\frac{G M_{\rm total}(<r)}{r^2}.

Den publiserte hydrostatiske NFW-massen fra X-COP er basismodellens totale graviterende masse. Komponenten for mørk halo rekonstrueres som

ρdm=ρNFW,total−ρgas−ρ⋆,\rho_{\rm dm} = \rho_{\rm NFW,total}-\rho_{\rm gas}-\rho_\star,

og bare denne komponenten får den tredimensjonale omfordelingen:

ρdm,aug=(1−f)ρdm+f(Kd∗ρdm).\rho_{\rm dm,aug} =(1-f)\rho_{\rm dm}+f(K_d*\rho_{\rm dm}).

Den utvidede massen som brukes på den uendrede hydrostatiske høyresiden, er

Maug(<r)=MNFW,total(<r)+f[M[Kd∗ρdm](<r)−M[ρdm](<r)].M_{\rm aug}(<r) = M_{\rm NFW,total}(<r) +f\left[M[K_d*\rho_{\rm dm}](<r)-M[\rho_{\rm dm}](<r)\right].

Ingen proxy for projisert kappa, glatting av totalprofilen eller transformasjon av responsrommet brukes. Den felles fremgangsmåten valgt på utviklingsdata var f=1.0, d=0.01 R500, fastlagt før poengberegningen for de tre holdt utenfor galaksehopene. Her er f=1.0 endepunktet der hele profilen erstattes av den glattede profilen i den angitte operatorfamilien, ikke den tidligere delvise f=0.30-blandingen. Se XCOP_HYDROSTATIC_DIRECT_FORMAL.md.

Program C Friedmann-/bakgrunnsvæskesporet — et annet ledd

H2(z)=H02[Ωm(1+z)3+Ω⊥(1+z)q+1−Ωm−Ω⊥].H^2(z)=H_0^2\left[\Omega_m(1+z)^3+\Omega_\perp(1+z)^q +1-\Omega_m-\Omega_\perp\right].

Dette representerer rho_perp(a) = rho_perp,0 a^-q, med w_perp = -1 + q/3. Det er ikke hopenes omfordelingsoperator og rapporteres separat. Den lagrede H(z)-røyktesten viste i praksis ingen forbedring i kjikvadrat og dårligere informasjonskriterier.

Einstein-ligningen — kun beholder/utforming

Gμν+Λgμν=8πG(Tμνknown+Tμν⊥,eff).G_{\mu\nu}+\Lambda g_{\mu\nu}=8\pi G\left(T^{\rm known}_{\mu\nu}+T^{\perp,\rm eff}_{\mu\nu}\right).

En gyldig kovariant implementasjon må bevare total energi og impuls og reduseres til den fastlagte svakfeltoperatoren. Dette kodelageret hevder ikke at en fullstendig kovariant T_perp_eff er implementert eller validert. Einstein-ligningen forblir en formell beholder og en retning for utforming.