KAPITTEL III

Fastlåst ortogonal omfordelingsoperator

Alle kapitler

Operatorens konseptuelle opphav, bekreftet av forfatteren, er dokumentert i CONCEPTUAL_ORIGIN.md. Dette opphavet forklarer utløseren i blandet virkelighet og den topologiske inspirasjonen fra Einstein-Rosen; det er ikke en utledning av denne operatoren og er ikke empirisk evidens for ny fysikk.

Generell form

For et valgt objekt X (halotetthet, overflatetetthet, konvergens eller en avledet masseprofil):

O⊥[X]=f⊥(Kd[X]−X),\mathcal O_\perp[X] = f_\perp\big(\mathcal K_d[X]-X\big),
Xaug=X+O⊥[X]=(1−f⊥)X+f⊥Kd[X].X_{\rm aug}=X+\mathcal O_\perp[X]=(1-f_\perp)X+f_\perp\mathcal K_d[X].

Referansen gjenopprettes eksakt ved f_perp = 0; grensen der kjernen blir identitetsoperatoren, gir også referansen tilbake. I kontinuumet på et uendelig domene bevarer en normalisert kjerne den integrerte kilden:

∫O⊥[X] dV=0.\int \mathcal O_\perp[X] \, dV = 0.

Endelige gitter lekker ved grensene. Hvert lagret 3D-resultat rapporterer denne lekkasjen fremfor å behandle det endelige gitteret som et uendelig domene.

SPARC-sporet for rotasjonskurver bruker den samme 3D-kjerneavstamningen, men ikke de eldre faste konstantene f = 0.30, d = 16 kpc. Det låser en galakseskalert adapter valgt på utviklingsdata:

f=1.0,dg=0.125Rdisk,g.f=1.0,\qquad d_g=0.125R_{{\rm disk},g}.

Ved f=1.0 erstattes den valgte haloprofilen fullstendig av sin glattede variant. Dette er endepunktet i den samme deklarerte operatorfamilien, men det er ikke den eldre partielle f=0.30-blandingen. Utviklingspolicyen for X-COP valgte også dette endepunktet med d=0.01R500.

Konvolusjonen på et endelig gitter renormaliseres deterministisk til den uendrede halomassen, mens lekkasjen før renormalisering fortsatt rapporteres og vurderes mot fastsatte krav.

3D Plummer-kjerne

Den egentlige tredimensjonale Plummer-tetthetskjernen som brukes i 3D-sporene, er

Kd(r)=34πd3(1+r2d2)−5/2.K_d(r)=\frac{3}{4\pi d^3}\left(1+\frac{r^2}{d^2}\right)^{-5/2}.

Dens halvmasse-radius er

r1/2=d22/3−1.r_{1/2}=\frac{d}{\sqrt{2^{2/3}-1}}.

Gaussiske og sfæriske toppluekontroller tilpasses denne samme 3D-halvmasseradiusen før poengberegning.

2D-kjerne for HFF-kart

HFF-sporet for kartoverføring brukte en normalisert radiell kjerne proporsjonal med

Pd(R)∝(1+R2d2)−3/2.P_d(R)\propto\left(1+\frac{R^2}{d^2}\right)^{-3/2}.

Den betegnes som Plummer-lignende 2D i dette repositoriet. Den er ikke den bokstavelige projeksjonen av 3D-tetthetskjernen med eksponent -5/2 (hvis ideelle projiserte eksponent er annerledes), så 2D- og 3D-sporene presenteres ikke som én og samme fysiske kjerne.

På et uendelig todimensjonalt domene har denne -3/2-kjernen

R1/2=3 d.R_{1/2}=\sqrt{3}\,d.

Konstruksjonen av HFF-kontrollene forutsetter ikke denne kontinuumsverdien etter diskretisering. Den måler den Plummer-lignende kjernens diskrete halvmasse- radius på det faktiske pikselrutenettet og det endelige støtteområdet, og tilpasser deretter Gauss- og flattoppkontrollene til den målte verdien før skåring.

Tolkning

Operatoren er en omfordelings-/lavpasskorreksjon. Eksperimentene tester om denne korreksjonen reduserer en fastlåst residual. De samsvarende kontrollene avgjør om effekten er Plummer-spesifikk eller generell. De nåværende kontrollene støtter den generelle tolkningen.