Hvorfor store språkmodeller alltid vil hallusinere: en geometrisk grense, ikke en treningsfeil
I kaller denne begrensningen RCC (rekursive kollapsbegrensninger).
Den sier at ethvert inferenssystem som er innleiret i en større mangfoldighet —
uten tilgang til sin indre tilstand, uten et stabilt referansesystem,
og uten å kunne se beholderen det opererer i —
vil *nødvendigvis* utvise hallusinasjon, drift og planleggingskollaps.
Det er ikke en modellfeil. Det er en geometrisk begrensning for ikke-sentrale observatører.