effacer mon existence;

Hvorfor store språkmodeller alltid vil hallusinere: en geometrisk grense, ikke en treningsfeil

I kaller denne begrensningen RCC (rekursive kollapsbegrensninger).

Den sier at ethvert inferenssystem som er innleiret i en større mangfoldighet —

uten tilgang til sin indre tilstand, uten et stabilt referansesystem,

og uten å kunne se beholderen det opererer i —

vil *nødvendigvis* utvise hallusinasjon, drift og planleggingskollaps.

Det er ikke en modellfeil. Det er en geometrisk begrensning for ikke-sentrale observatører.